Forandringen i språket fra 1350 – 1550 var at det norrøne språket gikk mer og mer vekk.
Oppløsningen av det norrøne talemålet begynte smått om senn på slutten av 1200-tallet, og fra 1350 blir oppløsningen i økende grad også uttrykt i skrift. Blant annet var skriverne ustøe i den skriftlige normen og norrøne former ble blandet sammen. Etter hvert ble nye former også blandet sammen med eldre, og vi fikk dessuten en sammenblanding med svenske og danske former. Fra 1450 øker ustøheten og sammenblandingen, slik at det på midten av 1500-tallet var lite igjen av norrønkunnskapene hos skriverne. Resultatet av denne prosessen blir det nye norske språket som står fram på 1500-tallet. Dette kaller vi moderne norsk eller nynorsk språk. Vi kaller det for nynorsk språk i motsetning til det gammelnorske eller norrøne språket. Dialektene slik vi i hovedsak kjenner dem i dag, for sin form.
